Nomaden - Reisebutikken

Lisboa
Storbyreiser

Lisboa

TEKST / BILDE Kjell Erik / Margrethe

Alltid har Lisboa ligget her på kanten av den iberiske halvøy og pekt nese til andre større og mektigere byer regjert av større og mektigere menn og kvinner. Riktignok har byen selv vært et mektig og rikt hovedsete for kolonialisering og handel, men det er likevel et paradoks at byen, og landet Portugal ikke har blitt bitt over og fordøyd av den langt mer prominente utsenderen av conquistadorer i øst.

Det er nesten som om denne obsternasigheten fortsatt henger igjen i byen. En by med akvedukter og maurermurer som nektet å la seg bli til støv av jordskjelvet i 1755, et skjelv som jevnet store deler av bebyggelsen med jorden og tok med seg 40 000 sjeler dragsuget. En ikke ubetydelig andel av byens befolkning på 200 000.

Atlanterhavet skvulper inn over de nedre delene av byen, og sammen med med vinden, er det en konstant påminnelse på du befinner deg. Omtrent så langt vest som det er mulig å komme tørrskodd i Europa. Og derfor et utreisested per excellence for både fiskere og oppdagere.

Vått og tørt

Lisboas beste spisesteder

Byens topografi er verdt et besøk i seg selv. For reisende besatt av kaloribrennende aktiviteter kan det meldes at en bratt bakke aldri er langt unna. For livsnytere kan det heldigvis også rapporteres at det sjeldent er langt til en vinbar - hvor de fleste serverer både noe tørt og noe vått. Vinene fra Portugal konsumeres nesten kun i hjemlandet og landet har flere egenartede druer som gir karakteristiske viner av rød og hvit sort. Da Prata 52 i Baixa Chiado  er et sted vel verdt et besøk for god og variert mat av en type lang tapas. Det vil si større retter, men som fortsatt er laget for å deles. Entusiasmen som utvises over de egeninnkjøpte og lagrede vinene er upåklagelig og vel verdt et besøkt i seg selv. Alfacinhas (byens beboere) scorer ikke høyest på utførelsen av service, men gir, etter litt snakk, både en ektefølt og inspirerende oppvartning.

Lisboaneren er ikke den fødte servicemann eller kvinne. Dette kan gi seg utslag i nokså snurtne tilbakemeldinger på de selvfølgeligste spørsmål, men det kan også gi seg utslag i en lettslepen, genuin og nonserventil service slik som på Cafe Tati, en favoritt hos lokale lisbonnere. Her serveres god mat og langt bedre vin (gjerne av eldre årgang) til en rimelig penge. Søndag kveld serveres du live jazz til maten, og det kan lønne seg å sende dem en melding på facebook om du vil være sikret bord. Stedet ligger i et kaiområde, og de hippe barene og kafeene som har dukket opp innimellom industri og båtlagre, er vel verdt et besøk.

Ved Principe Real (rett over toppen på Bairro Alto) ligger Lisboas råeste fiskeopplevelse: A Cevicheria. Stedet kunne ha minnet om en halvtacky bar, men maten er verdt turen i seg selv. Lokalet er ikke stort, moderne - men ikke fancy og ok priset. Mat og drikke er derimot i en egen klasse om du liker fisk. De tar ikke reservasjoner og stedet fylles ganske raskt. Nomadens beste tips er å ta lunsjen der etter du har tuslet opp i Bairro Alto rundt kl 12.30 (da de åpner) for å være sikret bord, eller å smøre magen med tålmodighet og en Pisco Sour mens du venter på plass.

A Cevicheria har ikke bordreservering, men serverer gjerne pisco sour i køen

Består reisefølget av en salig blanding av kjøttelskere, veganere og gourmander? Da er det veganske spisesstedet Ao 26 - Vegan food project det ultimate valget for et friksjonfritt måltid. Rett og slett imponerende grønnsakskunst og vi lover at du blir mett (og mest sannsynlig lengter deg tilbake). Er dere mer enn 2 lønner det seg å sende dem en melding om bord først. 

Hva er bedre enn å kurere vonde byføtter med et besøk på byens Farmasi museum? Ikke nødvendigvis for museets del, men for restaurantens. Restauranten Pharmacia har god mat, god vin og drinker (med og uten alkohol) med navn etter kjente medikamenter - og alt serveres selvsagt i gamle medisinflasker. Og viktigst, de har tatt omgivelsenes positive virkning med i betraktning og serverer alt i en nydelig hage med utsikt over by og hav. Et herlig luftig sted i en by med trange og sjarmerende gater.

Pharmacia er ganske digg på solfylte vårdager

Rett nedenfor ligger utsiktspuntet Viewpoint Santa Catarina. Plassen fungerer som en yndet byscene for unge musikere og tidlig ettermidag stopper gjerne det kulturelt interesserte (eller bare tørste) lisbonnearer innom på vei fra skole eller jobb for å gjøre jobben som publikum - eller bare for å nyte utsikt og stemning. 

Ettermiddagskonsert på Viewpoint Santa Catarina

Generelt er det lurt å booke bord om reisefølget består av mer enn 2 personer i Lisboa, særlig om du er på helgetur. Som mange andre storbyer holder restaurantene hviletid søndag og mandag, så utvalget kan være noe mer begrenset. 

Oversikt

Tuk tuk deg gjennom gatene

Starten på den første dagen bør, etter frokost og kaffe, tilbringes på en tuk tuk. Hæ sier du kanskje. En støyende, svett og trang minidrosje - er ikke det definisjonen på en turistfelle? Og er ikke dette Nomaden, stedet for globetrottere og vagabonder? Jo på begge. Byens trange gater samt den tidligere nevnte topografien gjør tuk tuk’en til et perfekt fremkomstmiddel. Teknologien har gjort sitt til at du verken trenger å sitte i eksos eller være bekymret for syklistens væskeinntak – tuk tuk har nemlig gått elektrisk. Det å bruke innledende tid til gjøre seg kjent med byen man er i, er alltid lurt og alltid verdt det. Finn en sjåførguide som du har bra kjemi og kommunikasjon med, og og knall avgårde. Halvannen time gjennom de viktigste delene av den sentrale byen bør koste deg rundt 60 euro. Reiser du alene eller med en til, kan det derfor være lurt å kroke opp med noen. Hørt rundt i lobbyen eller på hostelkjøkkenet. Og for all del, det slår å stå timesvis i kø for å ta noen av byens ikoniske trikker. Skal du ta dem, så kom deg tidlig opp, eller vent til sen ettermiddag/kveld.

Lisboas 7 topper gir byen fabelaktige utsiktspunkter

Utsiktspunkt

En annen måte å få oversikt over byen er ved å starte dagen på et av dens mange utsiktspunkter. Mest kjent av dem er kanskje Castelo Sao Jorge. Vær der før kl 10, så slipper du både kø og selfiestangselgere. Borgen er bebodd av påfugler som tusler rundt i eget tempo. 
Er du sulten på veien serverer Farrica en Lisboa en seriøs frokost med hjemmebakte croissanter på veien opp fra Baixa Chiado mot slottet fra kl 08. Også her lønner det seg å være tidlig på morgenen for nyte kaffen i ro og mak.

Fargerike innbyggere på Castelo Sao Jorge

Bydelene

i hvertfall et par av dem

Som mange storbyer er ikke heller Lisboa er ikke så enkel å komme innpå. Her er vårt forsøk på å gi deg en rask oversikt.

Alfama er er byens eldste distrikt og byr på historisk sus, labyrintpreg med trange smug som indikerer at du bør legge all trening på hylla for at skuldrene ikke skal utgjøre hinder for ferdsel. Området er kjent som vuggen til den tradisjonelle Foda-musikken og flere av restaurantene ønsker å vise deg nettopp dette. Området er fortsatt et bebodd nabolag, hvor de lokale helter hylles i bybildet gjennom å lage bilder av dem på byveggene. Området er definitivt verdt en rusletur mellom trange smug, kanskje tilogmed en lunsj, men restaurantscenen er preget av områdets hyggelige beliggenhet og turistfellene står i kø. Menyen er tradisjonell og ganske lik på de fleste steder (med unntak av ett sted som baserer maten på boksfisk),og hvis du likevel gjerne vil spise og høre litt fado så er vårt beste tips å booke bord på The Corkscrew Wine bar. Området er dog relativt full av turister og preget av det.

Bairro Alto er området hvor unge lisbonnere går ut på kveldstid. Området endres på kveldstid til et barmekka, og her er både mat og drikke stort sett billigere enn i byen forøvrig. Litt som Grünerløkka  i Oslo var tidligere. Bohemsk, bratt og smale gater, med vinbarer og tatoverinssjapper på hver hjørne. Særlig rua da rosa og området rundt Ireja de sao roque forvandles til utallige vinbarer, og om du trenger et par tips til utgangspunkt kan du starte med Garrafeira Alfaia (Rua Diário de Notícias 125): et bittelite sted med stort utvalg av, og høy kunnskap om, portugisisk vin. Fikk du ikke plass der kan du tusle videre til Ba wine bar (Rua da Rosa 107).

Mouraria er en liten inneklemt perle blant turistspottene, med hyggelige lunsjsteder og en god mengde street-art.

Morgentur i Mouraria

Chiado er byens shoppingområde (les Bogstadveien i storformat). Her er mat og drikke generelt dyrere, og folkemengdene større. Portugisiske designere og de større kjedene ligger om hverandre (dog ligger de mindre designerene heller inn i sidegatene).

Baixa ligger ned mot sjøen. Her finner du både dagligliv og turistmengder, små lokale spisesteder og turistfeller. Baixa er Lisboas downtown i begrepets rette forstand. 

Graca er et vanlig nabolag med uvanlig flott utsikt og huser attraksjoner som Church of Santa Engrácia - Vasco da Gamas hvilsted. Området er billigere enn mange andre i mangel på turister, og om beina skulle føre deg hit, og du er sulten, kan Graca 77 sjekkes ut. Lørdag morgen er det også et stort utendørs loppemarked - Feira da Ladra - med hektisk stemning nær National Pantheon.

Utsiktspiukt i Graca

Belem ligger litt utenfor sentrum og er spekket av kulturelle og historiske innslag, og også av turister. Her ligger det berømte bakeriet Pasteis de Belem, og pasteisene her er faktisk bedre enn alle de øvrige som er å finne rundt om i byen. La deg ikke avskrekke av den lange køen av søtsugne, det er nemlig to køer. Kø nr 2 (fila 2) tar yttersvingen på resten (som for en gangs skyld er den raskeste fila), og er bare for de som skal ha take-away. Kjøp med deg en 6 pack pasteis og sett deg i parken en gate nedenfor eller gå i botanisk hage (ovenfor). Ellers ligger beste tips for å spise litt bak hovedgata. Enoteca de Belém har kun et par bord innendørs, og ikke utepils potensiale. Spis og drikk først og ta heller utepilsen på en av turistfellene etterpå. 15 minutters gange unna ligger Torre de Belem som er et syn, men dersom du ikke trives som køgjenger drar du dit tidlig om morgenen eller kjøper med deg lunsj fra byen og nyter synes av den odde borgen fra omkringliggende park. 

Torre de Belem på en søndag

Kunst, Kultur og sånt

Byen er spekket med kunst og kultur. Gulbenkian museet har to ulike samlinger samlet i samme hage: Centro de arte Moderna og den mer tradisjonelle private samlingen på Museu Calouste Gulbenkian. Bonus er at begge ligger i en nydelig hage som egner seg for å hvile såre museumsføtter.

Området rundt er ikke spesielt spennende, så kunstopplevelsen bør være destinasjonen i seg selv. 

Kombinere storby med sol og bad?

Dersom du ønsker å kombinere storby med natur, surf og bading byr området rundt Lisboa på flere muligheter. Vil dere stykke opp bylivet med kajakking sammen med delfiner, surfing eller fotturer ligger Setubal bare 40 min togtur unna, eller bare en kort biltur om du leier bil for et par dager.

Glem bylivet og lei SUP eller kajakk og hils på delfinene i Estuário do Sado, gå fotturer eller lei sykkel i Parque Natural da Arrábida eller finn deg din surfespot i områdets surfehovedstad Caparica eller i Meco.
Ta deg tid til å spise områdespesialiteten Choco frito på Reis de Choco Frito.

Her er det varmt og solrikt store deler av året, Nomadens anbefaling er å dra september-oktober eller april-mai når det er færre om de beste plassene. Tips: hvis du likevel drar i juli, få med deg den årlige festivalen i byen. 

God tur!

Lisboa er ikke en polert eller nyfrisert affære. Det er en uslipt, tilsølt, vasket, og støvet til igjen, diamant. Den briljerer med sine små cafeer, sitt hektisk-avslappende lynne, sine opp- og nedoverbakker, sitt transparante folkeslag. Det er klart du finner mengder med turister her også, men de er enkle å unngå og legger ikke beslag på hele byen slik som situasjonen kan være i andre byer.

Anbefaler Nomaden? Et rungende JA.

 - God tur -

MELD DEG PÅ VÅRT NYHETSBREV!

Få med deg tilbud, nyheter og ting som skjer hos oss.

circle-arrow-up