På tur til Spanias høyeste punkt
Urbefolkningen kalte stedet for helvete. Bli med på en vandretur langs vulkanveggene som spenner seg på nesten 4000 høydemeter. El Teide er Spanias og Atlanterhavets høyeste punkt.
Har du spist? Spør Samuel, som er guiden min i dag.
– Vel. Jeg har spist en banan. Betjeningen på hostellet sa de skulle sette fram noe mat til meg. Jeg fant muffins og bananer. Kunne trengt noe annet før en tur som dette.
Klokken er ikke mer enn syv. Alt er mørkt rundt oss og butikkene er stengt.
– Bananer og muffins, ler Samuel. Vi må finne noe mat. La oss stikke på en bar.
Her på Tenerife er barene døgnåpne, og det er ikke uvanlig at de i tillegg til alkohol og kaffe byr på enkel mat.
Det er kun en annen gjest i lokalet når vi ankommer, og bartender finner fram maten raskt. Jeg bestiller en sandwich med ost og skinke samt en espresso. Samuel insisterer på å betale.
Med fersk proviant i sekken, setter vi oss i bilen, og kjører oppover de bratte åsene. Det tar ikke lang tid før vi har lagt skyene under oss. Vi parkerer når vi har nådd 2100 meter over havet. Herifra har vi 10 km til fots der vi skal stige 1615 høydemeter. Selv om Tenerife byr på et mangfold av spennende turmuligheter, er det langs denne turen du finner det mest spektakulære landskapet og den storslagne utsikten. Fra Teide kan du både beundre Tenerife og se helt til naboøyene La Gomera og Gran Canaria.
– Disse skoene er egentlig gode, men steinene på Teide tar knekken på alt, forteller Samuel og peker mot den beige fjellskoen som har spjæret langs sålen.
Det er pimpsteinen, som er hyppig å finne langs Teides stier, som har slitt skoen hans i stykker. Dens struktur kan best beskrives som en bunt tette stive tråder fiklet inn i hverandre. For folk flest er denne teinen kanskje best kjent som skrubben vi har hengende ved badekaret. På Tenerife brukes den også i jordbruket. Siden hele Tenerife er en stor vulkan, har der ikke vært lett å finne dyrkbar jord. Men ved å mose denne steinen og bruke den som jord, har bøndene fått fart på grønnsaksdyrkingen.
Mens vi går oppover de slake bakkene, forteller Samuel om øya.
– Honningen her på Tenerife kommer også herfra. Biene surrer rundt her i Teides lavland og forsyner hele øya med honning.
Etter fire kilometer stopper vi opp.
– Vel, neste etappe er også på fire kilometer. Men nå blir det vanskelig. Det går rett opp. Pust inn med nesen. Ut med munnen. Prøv å holde samme rolige tempo, forteller Samuel.
Jeg gjør mitt beste, men turen er tung, og jeg forstår hvorfor dette omtales som Tenerifes mest krevende fjelltur. Jeg må stoppe etter kun noen få meter, andpusten som jeg sjelden har vært før.
– Det er kroppen din som regarerer på høydeøkningen. Fortell meg om du får hodepine eller føler deg kvalm.
Jeg nikker og går videre. Jeg er verken kvalm eller svimmel, men det tar ikke lange tiden før jeg må stoppe igjen fordi jeg er andpusten. Oppe i høyden er det mindre oksygen. Kroppen merker dette, og lungene prøver desperat å karre til seg mer luft.
– Det er noe annet å gå i bratte oppoverbakker enn på flatmark. Og det er noe annet å gå i bratte oppoverbakker omringet av vann enn bratte bakker omringet av land. Teide er derfor krevende for mange, forteller Samuel.
Vi går sakte, stopper ofte. Jeg får mer enn nok tid til å beundre den spektakulære utsikten.
– Se på bølgene der borte, sier Samuel. De er voldsomme – som et teppe som blir ristet.
Etter fire kilometer er vi ferdige med de verste bakkene. Vi beveger oss i et nytt type landskap. Store, mørke formasjoner stikker opp overalt. Vi har kommet til det punktet av turen der mange turister snur. De to resterende kilometerne er regulert av regjeringen, og her trengs det tillatelser for å fortsette.
Jeg har skaffet meg de nødvendige papirene, og fortsetter oppover de to siste kilometerne.
Etter en kort stund blir grunnen vi går på lysere. Det er små hull overalt som det ryker røkt ut av, og den velkjente lukten av råtne egg brer seg om oss. Det er i grunn ikke rart at urbefolkningen unngikk dette stedet som de kalte for helvete.
Jeg klatrer opp på den hvite store steinen. Ser ned - utsikten er mer spektakulær herfra enn fra hvilket som helst annet sted i løpet av løypa. Jeg har satt mine føtter på Spanias og Atlanterhavets høyeste punkt.
Ønsker du å kombinere Teide med andre vandreturer på Tenerife? Les mer om fotturer på Tenerife her.
Hva slags utstyr og klær kreves?
Jeg gikk hele turen i en t-skjorte i ull og tynne ullsokker. Både t-skjorten og sokkene transporterer fukt, og er dermed god å ha på seg både når du er varm og kjølig. Selv om det for meg holdt med t-skjorte hele turen, ble jeg nødt til å finne frem både lue og skjerf for noen av etappene. Jeg hadde også pakket med meg en varm genser, votter og vindjakke, for det kan bli kaldt på toppen. Utover det vil jeg anbefale solide sko med gode såler, samt et par vandrestaver.
Kunsten å drikke riktig på tur, er å drikke ofte og lite. Derfor er det kjekt med en vannblære i sekken. Slangen fra vannblæren, lar deg drikke vann uten å måtte stoppe opp og dra ut vannflasken for å drikke.